• Facebook Social Icon
  • Instagram Social Icon

7.Mars bokset jeg min 10'ende profesjonelle kamp. En kamp hvor jeg fort fant distanse og følte jeg hadde kontroll! Det var en helg fylt med spenning, latter, godt humør og sosialt lag. Ting man egentlig tar for gitt.

Foto: Ronny Atle Sangolt

Foto: Ronny Atle Sangolt

I hverdagen er vi vant med å ha en viss kontroll og trygghet. Vite hva vi skal i morgen å gjøre det på vår måte. Rart hvordan dagene kan snu så utrolig fort.


Situasjonen vi nå er i, er trist, skremmende og forvirrende. Hele verden påvirkes av en hverdag som ikke er til å kjenne igjen, noe vi aldri har sett eller opplevd før. Det blir fort litt ubehagelig, når man ikke har kunnskap om det som skjer. Det føles litt som en film.


I mitt tilfelle er ting veldig greit med tanke på forholdene. Mine største bekymringer er hvor og når jeg skal trene, når får jeg bokset kamp igjen, hvordan arbeidsplassen min blir påvirket og selvfølgelig at nyhetene gikk foran Bonanza i helgen. Jeg og Mari prøver å følge helsevesenet sine anbefalinger, pluss litt til. Vi beveger oss ikke ut blant folk uten at vi må, vi vasker hender og tar hensyn!

Skille hjemme hos oss mellom gang og stue/kjøkken;)

Jeg er utrolig imponert over hvordan vi mennesker greier å samarbeide når vi faktisk må, alle sammen tar sin rolle. Selv om vi har våre uenigheter, så er vi nå nødt til å se forbi disse. Ting blir virkelig satt i perspektiv, man får kjenne på hvor privilegerte vi er som bor i en velferdsstat, at vi har ressurser til å gjøre det som behøves. Jeg betaler skatten min med glede! Det er utrolig viktig at vi kjenner på tilliten vi har til staten, hører på de rådene som blir gitt, holder oss mest mulig hjemme!


Uansett hvor uenig man er med dagens regjering og hvordan politikerne styrer landet, så er ikke dette tiden for å kritisere. De også fortjener et stort takk for innsatsen og jobben de gjør!

Tusen takk til alle som legger ned en så utrolig innsats i denne perioden!


Mine tanker går til alle som mister jobbene sine eller blir permittert, med bolig og familie som krever en fast inntekt for at ting skal gå i rundt. Og de som er i den utsatte gruppen! Først og fremst må vi tenke på helsen til disse, vask hender og hold avstand! Fremtiden er uviss for mange.



Mine tips til dagene foran oss:

Bruk tiden på å lære deg noe nytt, alt finnes på nettet, les bøker, bruk tiden godt med dine nærmeste.

Boost immunforsvaret ditt, spis multivitaminene dine, omega 3, husk D-vitamin! Den viktigste kilden til D-vitamin er sollys, vi vil være mye mer inne i tiden fremover og få mindre sollys.

Hold deg i aktivitet, nå florerer det av videoer om hjemmetrening.


Jeg leser en ny bok og har begynt å spille Counter Strike igjen. Det er den perfekte tiden for en unnskyldning til å spille ;) Hold positiviteten oppe.

Ta vare på deg selv, vis omsorg og hjelp hverandre!

Sliten, med blåveis og bagen full av skitne klær satt jeg og Kelvyn (treneren min) i bilen på vei til flyplassen, når telefonen min ringer. Jeg er på vei hjem etter en lang og tung treningsleir i Manchester.

Photo: Erlend Lånke Solbu

I telefonen får jeg beskjed om at den planlagte kampen min i Bergen ikke blir noe av. Grunnen er at en av utøverne som skulle bokse er 41 år, og i Norge har man i teorien ikke lov til å bokse etter fylte 40 år. Som følge av dette måtte det søkes om dispensasjon for at utøveren skulle få bokse, og denne ble avslått. Da dette gjaldt hovedkampen, ble hele stevnet avlyst. Dette er bare en av flere regler som vanskeliggjør muligheten til å arrangere mindre boksestevner i Norge.


Du trenger også en promotor-lisens for å arrangere et stevne.

I England, kunne du lånt meg din lisens og jeg kunne arrangert et boksestevne neste helg om jeg hadde tenkt det. Jeg trenger ikke egen lisens engang. Så lenge utøverne er i fysisk bra form, blir godkjent av lege og har bokse-lisens, så er alt i orden. I England har de skjønt det, om de skal ha utøvere som vil hevde seg i toppen, må de få bokse kamper. Om de vil arrangere de store, fantastiske boksestevnene i landet sitt, må de få bokse kamper. Vi kjemper ikke bare på trening og i ringen, vi bruker mye energi på alt som foregår utenfor også.


Photo: Erlend Lånke Solbu

Kort forklart, i boksing må man jobbe seg oppover rankingen for å få muligheten til å bokse mot de beste. For å kunne gjøre seg fortjent til å bokse om en tittel av betydning, må vi ha mange kamper som gir oss en bra posisjon - altså en record som er verdt noe.

Jeg skulle ønske vi kunne samarbeide, vise oss fram for de store nasjonene og bygge utøvere sammen.


Photo: Erlend Lånke Solbu

På de siste 12 månedene skulle jeg egentlig hatt 6 kamper. 3 stk er blitt gjennomført, 2 av disse i England.

3 av 6 kamper ble avlyst. Vi må gi folk sjansen til å bli kjent med sporten vår og bygge idretts-profiler.


Ikke missforstå meg, jeg setter utrolig pris på at vi har muligheten til å bokse i Norge. Støtte fra familie og venner i salen er en følelse som er vanskelig å beskrive. Men.. Jeg skulle bare ønske at det var litt lettere og at boksing kunne få muligheten til å vokse i Norge og bli den sporten den fortjener å være.


Tiltross for litt frustrasjon vil jeg aldri gi meg, jeg er fremdeles motivert! Og, jeg har jo tross alt 11 år igjen.. før det må søkes om dispensasjon ;)



Det som er mest vondt, er alle dere som har ordnet med fly-billetter og hotell til Bergen. Også blir det ikke noe av. Beklager til dere.



Ha en fortsatt strålende dag!

Simen :)





Kampdag er alltid litt spesielt, en dag som går langsomt. Mest venting og mye tid å slå ihjel. Største delen av dagen ble brukt til Lars Monsen, noen timer Canada på tvers og Monsen på villspor. Jeg tror Mari har fått nok av Lars for en stund.


På skjemaet var min kamp satt til å begynne 22:00, 19:30 pakket jeg bagen og satte meg alene i bilen. Dere andre var i hallen, med godt humør, en pils i hånda og med godt selskap. Rart å tenke på motsetningene, hvor mine tanker og deres tanker var akkurat da.



Deilig at jeg etter 1 år skal få bokse i Norge igjen. Fantastisk når jeg kan samle så mange venner og bekjente til å ha en hyggelig kveld sammen. Endelig skulle jeg få gå inn til ringen igjen, hvor venner, familie, bekjente jubler og heier meg fram.

Det er ikke det samme å bokse i England som i Norge.

Jeg har fått utrolig mye god lærdom av å bokse i England, men det er morsommere i Norge sammen med dere!


Jeg ankommer hallen, finner garderoben min og får ordnet meg på plass. Etterhvert begynner vi å legge bandasje på hendene og varme opp. Arrangøren henter oss 5 minutter før vi skal gå på.

Røyk, musikk og lyskastere blir slått på. Jeg går sist opp i ringen, siden jeg er på hjemmebane. Motstanderen står og venter på meg i sitt hjørne.

Alt i alt føler jeg at min prestasjon i ringen var dårlig, jeg løste oppgaven min på en lite effektiv måte. Lite underholdende måte, men jeg løste den. Det er viktigst.



Det kommer alltid en utladning etter en kamp, sliten og klar for noen dager helt fri. Jeg og Mari dro til Oppdal. Utedo, fjelluft og helt stille. Gikk turer, en ettermiddag på spa med hel-kroppsmassasje, koste oss med god mat og drikke.

Den ene kvelden var det fullmåne, som vi kunne ligge i senga å se på når vi la oss. Fint!







Jeg har fått ny kamp, 26. oktober. Da drar jeg tilbake der det startet, der jeg hadde min proffdebut, Bergen. Det blir en travel avslutning på året. Nå har jeg hatt 6 rolige måneder, da er det fint å få litt aktivitet på slutten.


God helg folkens! =)



Simen Nysæter

CONTACT​

Website delivered by EcomPerformance.com